Berthe Morisot

Fra ung alder ble Berthe og hennes søstre, Yves og Edma, oppmuntret til å forfølge kunst, et noe ukonvensjonelt valg for unge kvinner av deres sosiale status. I begynnelsen var deres kunstneriske bestrebelser mer en forfinet fritidssyssel enn en seriøs satsing. De begynte å ta leksjoner fra Geoffroy-Alphonse Chocarne og senere fra Joseph Guichard. Disse tidlige årene med undervisning la grunnlaget for Morisots fremtid som maler. Hennes tid brukt på å kopiere mesterverk på Louvre var særlig formativ og ga henne de tekniske ferdighetene og den kunstneriske følsomheten som skulle definere hennes stil.

Da hun var 23 år, hadde Berthe Morisot allerede gjort seg bemerket i kunstverdenen. Hennes verk ble akseptert i den prestisjetunge Salon de Paris, hvor hun stilte ut regelmessig til 1873. I løpet av denne perioden utviklet hun nære forhold til noen av de mest innflytelsesrike kunstnerne i sin tid, inkludert Édouard Manet og Claude Monet. Disse vennskapene spilte en avgjørende rolle i hennes utvikling som kunstner.

Morisots tilknytning til impresjonistbevegelsen begynte for alvor i 1874 da hun sluttet seg til en gruppe kunstnere som var desillusjonerte over Salonens konservative natur. Gruppen, som inkluderte Paul Cézanne, Edgar Degas, Claude Monet, Camille Pissarro, Pierre-Auguste Renoir og Alfred Sisley, søkte å fange de flyktige øyeblikkene i det moderne livet gjennom lys og farge. Denne nye tilnærmingen til maling var radikal og møtte ofte kritikk, men den brakte også et friskt, levende perspektiv til kunstverdenen. Morisot deltok i nesten alle impresjonistutstillinger mellom 1874 og 1886 og viste sin unike evne til å fange lys og atmosfærens subtiliteter.

I 1874 giftet Berthe Morisot seg med Eugène Manet, Édouard Manets yngre bror. Ekteskapet var ikke bare en personlig forening, men også et profesjonelt partnerskap. Eugène støttet sin kones karriere, og deres hjem ble en samlingsplass for kunstnere og intellektuelle. Paret hadde en datter, Julie, som ble et hyppig emne i Morisots malerier. Disse intime portrettene av Julie gir et innblikk i en hengiven mors og kunstners private verden.

Morisots verk i denne perioden er preget av sin delikate penselføring og en subtil, nesten eterisk bruk av farge. Hun malte ofte hjemlige scener og fanget de rolige øyeblikkene i hverdagen. Hennes malerier av kvinner og barn er spesielt kjent for sin følsomhet og ynde. Verk som “Vuggen” (1872) og “Ung jente med en papegøye” (1873) eksemplifiserer hennes evne til å formidle en følelse av intimitet og ro.

Etter hvert som karrieren hennes utviklet seg, fortsatte Morisot å utfordre grensene for kunsten sin. Hun eksperimenterte med forskjellige medier, inkludert akvareller, pasteller og oljer, og kombinerte dem ofte på innovative måter. Hennes senere verk viser en større vektlegging av tegning og bruk av kull og fargeblyanter. Hun utforsket også nye komposisjonsteknikker, påvirket av fotografi og japonisme, som introduserte henne for nye måter å se og representere rom på.

Til tross for sin suksess møtte Morisot mange utfordringer som kvinnelig kunstner i en mannsdominert verden. Hun måtte ofte balansere sine kunstneriske ambisjoner med sine ansvar som kone og mor. Til tross for dette forble hun dedikert til sitt håndverk, kontinuerlig utviklet og raffinerte stilen sin. Hennes bidrag til impresjonistbevegelsen var betydelige, og hennes verk mottok kritikerros i løpet av hennes levetid.

Berthe Morisots helse begynte å forverres tidlig på 1890-tallet. Til tross for dette fortsatte hun å male og stille ut verkene sine. Hun fikk lungebetennelse mens hun tok seg av datteren Julie, som også var syk, og døde 2. mars 1895, 54 år gammel. Morisot ble begravet på Cimetière de Passy i Paris, og etterlot seg en arv som ville inspirere fremtidige generasjoner av kunstnere.

I årene etter hennes død fortsatte Morisots arbeid å vinne anerkjennelse. Hennes malerier, feiret for sin eleganse og letthet, har blitt høyt verdsatt på kunstmarkedet. I 2013 ble hennes maleri “Etter lunsj” (1881) solgt for en rekordhøy pris på 10,9 millioner dollar på Christie’s, noe som understreker hennes varige appell og betydningen av hennes bidrag til kunsthistorien.

Berthe Morisots liv og arbeid er et vitnesbyrd om hennes ekstraordinære talent og besluttsomhet. Som en banebrytende kvinnelig kunstner brøt hun ny mark og skapte et verk som fortsetter å fengsle og inspirere. Hennes evne til å fange de flyktige øyeblikkene i hverdagen med slik følsomhet og ynde har sikret henne en plass som en av de viktigste skikkelsene i impresjonismens historie.